Historien

Stiftelsen Aur Prestegård er 40 år, men Aur har vært prestegård helt tilbake til katolsk tid. Gården var også et sted for bygdeting i tidligere tider. Siden 1571 har det vært et trettitalls prester her. Aur var en stor gård på opprinnelig 2750 mål med jord, skog og 30 husmannsplasser. Den første ble tatt opp i 1618 og så sent som i 1954 ble den siste overført til «husmannen»

Etter at forpakter Albert Egner flyttet over i egen bolig i 1975 ble Forpakterboligen (det røde huset) stående tom og forfalt mer og mer.

 

Den spede begynnelse

Skauen husflidslag har behov for et sted å ha vevene sine, etter kalde år på Blekkhuset på Lierfoss. De tar kontakt med kunstforeningen, og den 19.januar 1981 gjorde Aurskog-Høland kunstforening og Skauen husflidslag en henvendelse til fylkeskonservatoren hvor de beskriver foreningene - og lokalmiljøets behov for å bruke Forpakterboligen til kulturformål. De ber om hjelp til å få bevilget statlige midler til restaurering av bygningen. Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) gir tillatelse til at de to foreningene kan disponere Forpakterboligen og at de må benytte muligheten til å søke kulturvernmidler til rehabilitering. 

Den 2. august 1982 skriver Aimee Johnsen et notat på vegne av Aurskog-Høland kunstforening, Skauen husflidslag og Aurskog historielag  - og det avholdes møte med Prestegårdstilsynet.

I februar 1983 meldte Aurskog menighetsråd sin interesse for å være med i et samarbeid med de andre foreningene om istandsetting og bruk av Forpakterboligen. Deretter foreslo prestegårdstilsynet overfor KUD å leie ut Forpakterboligen og Stabburet til de engasjerte foreningene. Etter at alle aktuelle instanser hadde uttalt seg i saken fattet prestegårdstilsynet følgende vedtak i møte den 23.02.83: "Aurskog prestegårdstilsyn foreslår overfor Kirke- og undervisningsdepartementet at det opprettes en avtale om at Forpakterboligen og Stabburet på Aurskog prestegård leies ut til Skauen husflidslag, Aurskog-Høland kunstforening, Aurskog historielag og Aurskog menighetsråd. Tilsynet tar initiativ til at det utarbeides forslag til plan over tunet på prestegården så snart det blir bart til våren." 

Våren 1983 ble Oslo- og Akershusavdelingen av Fortidsminneforeningen trukket inn i saken. Fortidsminneforeningen hadde en prestegårdskampanje gående og i et møte med KUD ble Forpakterboligen valgt som ett av to pilotprosjekter som departementet ville samarbeide med Fortidsminneforeningen om. I brev av oktober 1983 ved historielagets leder Knut Bjørkmann kom det frem at foreningene hadde besluttet å organisere seg som en stiftelse. 

Stiftelsen blir dannet 1984

Stiftelsen Aur Prestegård (SAP) blir etablert. Den første stiftelsen ble dannet i 1984 – Stiftelsen Aur Prestegård, senere kalt SAP. Bakgrunnen var å bevare Forpakterboligen som sto ubebodd og ubenyttet. De foreningene som den gang gikk inn i SAP og som fortsatt utgjør stiftelsen er Skauen husflidslag, Aurskog historielag, Aurskog-Høland kunstforening og Aurskog menighetsråd. Fortidsminneforeningen ble med under restaureringen og Aurskog-Høland kommune kom med i stiftelsen etter at kommunen kjøpte hele tunet i 1991. "Stiftelsens formål ble formulert på første møte og lyder : «Stiftelsens formål er å foreta istandsettelse og vedlikehold av den gamle presteboligen (senere kalt Forpakterboligen ) på prestegården og administrere bruken av den. Bygningen skal istandsettes i samarbeid med Riksantikvaren ved fylkeskonservatoren i Akershus og med Fortidsminneforeningen og tas vare på for fremtiden. Bygningen skal benyttes av Aurskog historielag, Skauen husflidslag, Aurskog-Høland kunstforening og Aurskog menighetsråd i fellesskap til kulturarrangementer og kurs- og møtevirksomhet.” Det ble laget vedtekter for Stiftelsen Aur Prestegård og stiftelsesmøtet fant sted den 5. oktober 1984 i Fortidsminneforeningens lokaler i Oslo. 

Restaureringsarbeidet startet raskt opp. Taket ble reparert på rekordtid i 1985. Riksantikvaren krever en spesiell type maling. Hele bygget måtte renoveres, både utvendig og innvendig.

1986 sto en overfor mange oppgaver som skulle utføres og Stiftelsen innførte et strengt regime med forpliktende dugnader for hver forening. Dugnadene var med på å skape felles identitet overfor Aur og varig sosialt samhold mellom foreningene.

Styret mente at prosjektet om istandsetting av Forpakterboligen skulle angå  «alle» i bygda i den betydning at man skulle føle et eierskap til huset. Oppgavene sto i kø: kloakk, maling av vinduer, brannmurer og ovner, rørleggerarbeid, elektrisk anlegg, gulvlegging.

Årsberetningen for 1988 gir uttrykk for optimisme «Hvis de forskjellige fagfolk gjør jobben sin og dugnadsinnsatsen ikke avtar, er det muligheter for at huset kan tas i bruk dette året». Arbeidet gikk sin gang. 

En loddbok skulle ligge lett tilgjengelig. Skauen laget julemesse, Kunstforeningen arrangerte  utstillinger. Historielaget pyntet juletre på gamlemåten og solgte julekalendere og julekort. Det ble kjøpt inn kaffeservise til 50 personer og 50 klappstoler, men ingen bord. Gardinstoff ble gitt av Skauen som også sydde gardiner til 1.etasje. Stiftelsen hadde sitt første årsmøte i Forpakterboligen 31. oktober 1990. 

Fra skamplett til «Levende kultur under linden»

Den 16. juni 1991 ble en stor dag for Stiftelsen Aur Prestegård. Da foregikk den offisielle åpningen av prestegården som kultursted (foreløpig bare Forpakterboligen) Fem – seks års flittig arbeid med blant annet søknader om midler og utallige dugnadstimer lå bak denne begivenheten. Været var strålende!

Fritt Ords Pris 1991 på kr 50 000 ble tildelt Stiftelsen av Fritt Ords leder Preben Munthe. SAP fikk også tildelt Årets Bygg Pris samme år. Nå starter utleievirksomheten opp, og det ble handlet inn brukte møbler.

Prestegårdens venneforening ble stiftet 1991, og opphørte i 1995. Prestegårdens venner ble stiftet for å skaffe penger til drift av Forpakterboligen og hjelpe til med forfallenende arbeide. 

En milepel ble nådd da Aurskog-Høland kommunestyre 19. desember 1991 vedtok å kjøpe Aur Prestegård fra staten. Presten flyttet til ny bolig. Det legges til grunn at Aur prestegård utvikles som et levende kultursentrum. Stiftelsen Aur prestegård sikres en langsiktig leieavtale for sin bruk av forpakterboligen, disponering av Grisehuset og Stabburet.  

Låven

Den «nye» låven ble bygget rett etter krigen med tanke på at den skulle etableres en småbrukerskole på Aur. Den ble ikke helt ferdigstilt, og den ble dårlig vedlikeholdt. Dette medførte et raskt forfall.

I 1986 pågikk det en heftig prosess om den falleferdige låvens fremtidige skjebne. Flere i nærmiljøet ba om at låven måtte rives. Fylkeskommunen som sto som eier var usikker på fremtidig anvendelse.

Venneforeningen mente at låven burde bevares. De skrev et notat til styret i SAP om låvens historikk, beskrivelse og forslag til videre arbeid og samtidig overførte de kr. 10 000 til SAP øremerket låven.

Låvens videre skjebne var gjennomgangssak i 1993. Saken engasjerte lokalavisen og lokalbefolkningen sterkt. Fagfolk stadfestet at låvebygningen var mer solid og bevaringsverdig enn hittil antatt. På rådsmøtet 1. mars 1993 holdt konservator Tom Bauer fra Gamle Hvam et foredrag som fikk stor betydning for Prestegårdens videre skjebne. Han snakket blant annet om verdien av å bevare hus som fortalte om sin tids byggeskikk. Foredraget fikk mange av de fremmøtte til å forandre mening når det gjaldt eventuell riving av prestegårdslåven. Etter jul i 1994 vedtok kommunestyret at restaureringsarbeidet av låven kunne starte. Stiftelsen opprettet en låvekomite som skulle styre arbeidet og sørget blant annet for gratis tømmer til gulvmaterialer fra bygdas skogeiere.

I 1995 var årets store oppgave utvendig restaurering og maling av låven.

I dag vedlikeholdes den godt, og benyttes til alt fra Prestegårdsbutikk, utstillinger, selskaper, kulturaktiviteter og loppemarkeder.

Utvidet stiftelse

Kommunen går inn som medlem av stiftelsesstyret med 2 representanter, og det utarbeides nye vedtekter i denne forbindelse. Den 16. februar 1995 behandlet kommunestyret «Vedtekter for Stiftelsen Aur Prestegård». Her ble også hovedavtalen om disponering av Prestegårdstunet og disponering av tidligere prestebolig behandlet.

Flertallet på ekstraordinært styremøte 7. november 2002 stemte ja til hjemmelsoverdragelse og kommunestyret vedtok overdragelse av Prestegården fra AHK til Stiftelsen Aur Prestegård (SAP). Samtidig ble det bevilget kr 372 000 til vedlikehold av Presteboligen. 

Stiftelsens samlede visjon skulle være: «Aur Prestegård - levende kultur under linden». Stiftelsen ble tildelt Aurskog-Høland kommunes kulturpris for 2003. Kulturprispengene gikk til innkjøp av piano og Stiftelsens hjemmeside kom på nett med adressen www.aur-prestegaard.no 

Stiftelsen fikk tildelt Kulturvernprisen 2005 av Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus ved en høytidelighet på Vøyenvolden gård i desember. 

Arrangementskomiteen ble opprettet i 2006 og var et resultat av ønske om å avlaste styret. Komiteen har ansvaret for de store arrangementene: "Fra Jonsok til Olsok" og består av utstilling av amatørkunstneres arbeid og ulike aktiviteter som lagene står ansvarlige for.  Ellers i året er det 17. mai, kunstutstillinger, loppemarkeder, kulturminnedag, novemberlørdager med grøt og julemarkeder. 

Olavsrosa

Aur Prestegård får Olavsrosa for bevaring av en verdifull, antikvarisk prestegård, og for historieformidling og bærekraftig bruk gjennom ulike kulturtiltak 31.mai 2016

Blå skilt

I 2022 fikk vi ett blått skilt av kommunen «Kulturminner Aurskog-Høland», vi supplerte selv med to stykker, slik at vi nå har på alle de tre fredede bygningene våre. 

Arbeidsoppgavene blir ikke borte

Arbeidsoppgavene blir ikke borte hverken ute eller inne. Forpakterboligen stått i 321 år, hun må pleies godt. Restaureringen av Presteboligen startet opp i 2005, og mye har skjedd siden den gang. Bunnstokk, gulv, kjøkken, elektrisk og rør. Alt må holdes vedlike i alle bygningene våre. Tre av bygningene er fredet. Som de første i Aurskog-Høland. Stiftelsen har opp igjennom fått mye skryt og påskjønnelser for hvordan arbeidet er blitt utført. Styret besluttet i 2012 å kjøpe noen tjenester for å unngå at folk sliter seg ut på dugnad. Regnskap, administrasjon og utleieoppgaver har siden blitt leid inn. 

Tunet

Tunet (gammelt bilde)	Tunet slik det fremstår i dag (sett fra luften)

 

Forpakterbolig (rødt bygg)

Bygget i 1703, men midtre og vestre del kan være en eldre bygning. Ved en restaurering i 1929 ble det innredet melkebod og bryggerhus med bakerovn. Der det nå er innredet et "moderne" kjøkken. De restaureringer som er gjort i de mer enn 300 årene det har stått, har ikke vært omfattende, huset fremstår svært lite forandret fra den gang det ble bygget.

Peisen på det gamle "kjøkkenet" er brakt tilbake til sin opprinnelige stand og er om vinteren i flittig bruk når det foregår noe i huset. Panel, dører og delvis vinduer er meget gamle, og det finnes låser og dørbeslag og ovner fra 1700-tallet. Siste forpakter flyttet ut av huset i 1975.

Stabburet

Oppført tidlig på 1700-tallet, opprinnelig som telthus, opprinnelig som kornmagasin. Flyttet fra den gamle kirken til prestegården. Fredet i 1991. Det har gjennomgått mye vedlikehold over flere perioder og benyttes i dag til utstillinger.

Grisehuset

Husflidslaget fikk ansvar for Grisehuset. I 1999 ble huset ryddet, og omfattende restaurering er gjennomført. I 2010 ble bygget ferdig. Husflidslaget tok bygget i bruk til kurs, utstillinger og salg av husflidsprodukter.

Potetkjeller

Potetkjelleren ble bygget en ny på slutten av 1950-tallet. Den var viktig for lagring av potet og rotvekster. Bygget var lenge forsømt og overgrodd av vegetasjon. I dag fremstår den som velholdt etter at taket er skiftet og panelet er malt. Den ble tatt i bruk sommer 2024.

Generasjonsparken

Generasjonsparken ble åpnet i 2019, etter at området rundt potetkjeller, mot sykehjemmet, tunet og parkeringsplassen ble ryddet. Det tidligere jordet hadde blitt benyttet til å lagre masser fra grunnarbeider med parkeringsplass, dreneringer osv. Det hadde gradvis grodd helt igjen. Det var skjemmende for tunet. Nå er det blitt en flott park, og et bindeledd mellom sykehjemmet og Aur. Parken benyttes daglig av både unge og gamle – det har blitt en ekte generasjonspark. Med balanseapparater, bocciabane, og sittegrupper.

Parken/hagen

Aur er omsluttet av en flott park, som i mange år var noe forsømt. Flere gamle flotte trær blir nå omsorgsfullt tatt vare på av en arborist og de store plenområdene vedlikeholdes av en iherdig dugnadsgjeng. Området benyttes av turgåere, skoleklasser, barnehager og til egne arrangementer. For å fokusere på at Aur har vært en storgård, produserer vi faktisk mat her i dag også. Vi har et «Jord til Bord» prosjekt sammen med Aurskog Bondelag og Aursmoen Skole.

Oppsummering

Førti år har gått av Stiftelsen Aur Prestegårds historie. Stiftelsen har levd opp til sin visjon om å skape «Levende kultur under linden». Prestegården er en sentral plass i bygdefolkets liv. Her samles en ved de store anledningene gjennom året. Hit kommer også folk fra nabokommuner og fjernere steder. Her opplever en utstillinger, teater og konserter og her kan en leie hus og feire sine store familiebegivenheter. Bygningene som for 40 år tilbake var mer eller mindre falleferdige fremstår nå som godt vedlikeholdt og solide. Aurskog historielag, Aurskog-Høland kunstforening, Skauen husflidslag og Aurskog menighetsråd utgjorde grunnlaget for etablering av Stiftelsen i 1984. Lagene har samarbeidet på en bemerkelsesverdig god måte og oppnådd det resultatet vi ser i dag. Samarbeidet fortsetter, og nye oppgaver venter for å verne om den gamle prestegården for nye generasjoner. I løpet av årene har Stiftelsen vokst til å bli en stor organisasjon, med rundt 5 årsverk utført på dugnad i tillegg til innleide tjenester i 2023.

Sist oppdatert: 18. mars 2022

Takk for at du besøker nettsiden våre. Vennligst les følgende vilkår og betingelser nøye som gjelder for bruken av nettisiden vår: aur-prestegaard.no ("Nettsiden"). 

Nettsiden drives av Stiftelsen Aur Prestegaard (Org. nr. 977132894), Aurveien 119, 1930 Aurskog som i det følgende omtales som "Stiftelsen". 

Generelle vilkår

Brukervilkårene gjelder for all bruk av Nettsiden.

Tjenesten som tilbys på Nettsiden leveres av Stiftelsen Aur Prestegaard.

Enhver som besøker eller bruker Nettsiden er å anse som "Bruker".

Tilgang til Nettsiden

Tilgang til Nettsiden gis på midlertidig basis og vi forbeholder oss retten til, uavhengig av årsak og til enhver tid, å trekke tilbake eller endre tjenestene vi tilbyr på Nettsiden, uten at du varsles om dette. Vi vil ikke på noe grunnlag være ansvarlige dersom Nettsiden på et gitt tidspunkt eller i en periode er utilgjengelig.

Informasjonskvalitet

Stiftelsen gjør sitt beste for at informasjonen på Nettsiden er korrekt, nøyaktig og oppdatert på tidspunktet for publiseringen. Vi skal derimot ikke holdes ansvarlig for eventuelle tap eller skade direkte eller indirekte som følge av bruk av Nettsiden, herunder enhver handling foretatt i tillit til informasjon som har fremkommet der. Brukeren oppfordres ved tvil å ta kontakt med Stiftelsen.

Personvern

Stiftelsen behandler dine personopplysninger i samsvar med våre Personvernregler. Vennligst les disse nøye.

Ved å bruke denne Nettsiden samtykker Brukeren i Stiftelsens Personvernpolicy. Dette medfører at Brukeren aksepterer at Stiftelsen  samler inn og lagrer visse typer informasjon om Brukeren. Slik informasjon blir hentet inn eller etterspurt i anledning, og i den grad, det er nødvendig for bruken av Nettsiden. Brueken av slik informasjon behandles etter de krav som er satt. Dette omfatter blant annet begrensning i utlevering av personopplysninger til tredjeparter. Dette vil kun gjøres hvor dette er lovpålagt.

Immaterielle retter

Stiftelsen er eier og rettighetshaver til alt av immaterielle rettigheter tilknyttet Nettsiden, herunder materiale som er publisert der, med mindre annet særskilt fremgår. Stiftelsen forbeholder seg alle slike rettigheter.

Det er ikke tillatt å bruke, kopiere, utnytte, etc. Stiftelsen immaterielle retter uten særskilt tillatelse fra Stiftelsen.

Bruker har ikke anledning til å bruke innhold fra Nettsiden til kommersielt bruk uten etter skriftlig samtykke fra Stiftelsen. Dette omfatter også Stiftelsenimmaterielle retter. Ved spørsmål oppfordres Brukeren å ta kontakt med Stiftelsen.

 Virus, hacking, og andre overtredelser

Bruker har ikke rett til å urettmessig skaffe seg tilgang til Nettsiden; introdusere virus, trojanere, dataormer, etc.; eller på annen måte handle på en måte som er ødeleggende for Nettsiden. Dette omfatter også “denial-of-service”-angrep og “distributed denial-of-service”-angrep. Overtredelser av dette forbudet er et lovbrudd etter gjeldende rett. Stiftelsen forbeholder seg retten til å forfølge slike rettslig.

Stiftelsen skal holdes ansvarsfri for eventuelle tap, som direkte eller indirekte, er forvoldt av en Bruker av Nettsiden.

Lenker til Nettsiden

Bruker kan opprette lenker til Nettsiden, så lenge dette gjøres på lovlig vis og etter godt skjønn. Opprettelse av lenker til Nettsiden må respektere bestemmelsene om immaterielle retter beskrevet i klausul over. Bruker har ikke anledning til å oppredde lenker til Nettsiden dersom dette vil skade Stiftelsen rykte; fremstå som en godkjennelse, forbindelse, anbefaling, etc. når Stiftelsen ikke har Samtykket til dette; krenker immaterielle retter eller andre personers rettigheter, eller på annen måte vil fremstå som smakløst, provoserende eller ikke samsvare med Stiftelsen verdier.

Bruker må ikke opprette lenk fra en nettside som Bruker selv ikke er eier av.

Det må ikke foreta”framing” av Nettsiden til andre nettsider.

Lenker fra Nettsiden

Stiftelsen forbeholder seg retten til å publisere lenker til andre nettsider. Slike lenker er utelukkende til informasjonsformål. Stftelsen kontroller ikke nettsidene lenkene viser til, og er dermed heller ikke ansvarlig for feil eller mangler ved informasjonen som fremgår av disse nettsidene. Stiftelsen er ei heller ansvarlig for tap som direkte eller indirekte følger av bruke av disse nettsidene, eller handlinger utført med tillit til informasjon som fremgår fra disse nettsidene.

Endringer på Nettsiden

Stiftelsen forbeholder seg retten til å etter eget ønske gjøre endringer på Nettsiden, Brukervilkårene og tilhørende retningslinjer. Det er de til enhver tid gjeldene Brukervilkårene som gjelder for bruken av Nettsiden. Bruker bør fra tid til annen undersøke Nettsiden for å gjøre deg kjent med de gjeldende Brukervilkårene.

Skadesløsholdelse

Bruker aksepterer å holde Stiftelsen skadesløs for enhver rettsforfølgelse rettet mot den. Dette gjelder rettsforfølgelse som beror på Brukers bruk av Nettsiden, når slik bruk er i strid med Brukervilkårene. Dette omfatter også bestemmelsene i punkt om Immaterielle retter. Videre gjelder dette også ved påstander om krenkelse av tredjeparters immaterielle retter; og ved påstand om ærekrenkelse på bakgrunn av Brukers bruk av Nettsiden.

Ansvarsfraskrivelse og ansvarsbegrensning

Bruker aksepterer herved at tilgangen til Nettsiden, herunder innholdet, tilbys vederlagsfritt. Stiftelsen skal ikke holdes ansvarlig overfor Brukeren eller andre, for tap eller skade av noen art, som kan oppstå som følge av uautorisert bruk av Nettsiden. Dette omfatter også bruk av informasjon fra Nettsiden.

Ved bruk av Nettsiden, godtar Brukeren disse Brukervilkårene og ansvarsbegrensningene som er definert av Stiftelsen. Stiftelsen forbeholder seg retten til å endre Brukervilkårene og ansvarsbegrensningene og vil publisere oppdatert versjon på  Nettsiden når dette skjer.

Nettsiden er ment for bruk i Norge. De som benytter siden utenfor Norge er selv ansvarlige for overholdelse av nasjonale lover i den grad slike kommer til anvendelse.

Stiftelsen vil gjøre sitt ytterste for å sikre at Nettsiden er fullt operasjonell. Stiftelsen kan dog ikke garantere for at Nettsiden er uten forsinkelser, avbrudd eller feil.

Avkall

Dersom Bruker misligholder Brukervilkårene, vil Brukervilkårene fremdeles være gjeldene, selv om Stiftelsen ikke foretar seg noe. Stiftelsen vil således ha alle rettigheter i behold også ved senere mislighold.

Generelt

Dersom noen av Brukervilkårene ansees å være ugyldige, falt bort eller av en annen grunn ikke kan håndheves, skal dette vilkåret anses adskilt fra de øvrige, og skal således ikke påvirke gyldigheten og håndhevingsadgangen for de gjenværende vilkårene.

Jurisdiksjon og lovvalg

Brukervilkårene skal være i samsvar med norsk rett. Dersom Brukervilkårene strider mot gjeldene norsk rett skal norsk rett tas til følge. Eventuelle tvister som oppstår på bakgrunn av Brukervilkårene eller bruk av Nettsiden skal behandles av norske domstoler. Rett verneting er Romerike og Glåmdal tingrett.

Ved spørsmål oppfordres Bruker til å ta kontakt direkte med Stiftelsen [Kontakt].

Kontakt oss

Hvis du har spørsmål om disse vilkårene og betingelsene, kan du kontakte oss:

• Via epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 21.mars 2022

Når du besøker nettsiden vil nettleseren din laste ned informasjonskapsler ("cookies"). Dette er små tekstfiler som utveksles mellom din enhet og dette nettstedet og som brukes for å få nettstedet til å fungere best mulig.

Som nettbruker kan du velge å avvise lagring og bruk av informasjonskapsler ("cookies"). Post- og teletilsynets nettside nettvett.no har beskrivelse av hvordan du kan akseptere eller avvise informasjonskapsler ("cookies").

Informasjonskapsler på nettsiden

Vi benytter publiseringsverktøyet Jooma til vårt nettsted. 

Jooma lagrer s.k. "session cookies" (økt informasjonskapsel).  

Poenget ned konseptet er å spore en bruker gjennom besøket på nettstedet. Hver side bruker ser på og hva som gjøres er en del av økten. Det spiller ingen rolle om brukeren er pålogget eller ikke, økten er fortsatt en del av hver brukers besøk.

Når en økt er over, slettes dataene som er lagret for den, og det er ingen historikk lagret for den spesifikke økten på lang sikt.

En rask oppsummering av hvordan en økt fungerer og hva den er god for er:

• Nettleseren din og serveren din jobber sammen for å holde små bolker av data om en besøkende.
• Disse dataene hjelper til med å endre den neste siden brukeren laster inn for å skreddersy den for brukeren.
• Brukerens aktiviteter på hele nettstedet ditt kan til slutt også lagres i databasen permanent.

En Joomla-økt har 2 komponenter: En nettleserinformasjonskapsel og en databasepost. Disse komponentene er kort beskrevet under.

Økt informasjonskapsel for nettleser
Nettleserinformasjonskapselen er ganske enkelt en tilfeldig tegnstreng for å identifisere den besøkende. Det er ingen personlig identifiserbare detaljer i informasjonskapselen og ingen reelle bruksdata. Informasjonskapselen er merket som en "økt"-type informasjonskapsel, noe som betyr at den vil utløpe (slettes automatisk) når nettleseren lukkes eller renses av nettleseren etter en bestemt periode uten bruk; for eksempel dersom du ikke besøkt en side på nettstedet på 1 uke. Dette siste tilfellet er nyttig for folk som lar datamaskinen kjøre og aldri lukker nettleseren.

Databasepost
Joomla-databasen har da en post knyttet til hver økt-informasjonskapsel. Innenfor denne databaseposten kan Joomla lagre data knyttet til den besøkende. Disse dataene kan være informasjon som kan være nyttig for fremtidige sidevisninger under dette besøket.

Avslutning av en øk
Mens nettleserinformasjonskapselen kan forbli lagret i lang tid, har Joomla en tidsbegrensningen i minutter som avgjør når økter som ikke har blitt brukt fjernes fra databasen. På våre sider er øktens levetid er satt til 15, som vil si at oppføringen av økten i databasen automatisk slettes hvis brukeren ikke har sett på en side eller gjort andre handler på nettstedet på 15 minutter.

Statistikk og logg

Når du leser vår nettsider vil det bli lagret informasjon i statistikk- og logg-filer. Disse loggene blir utelukkende brukt til arbeid med feilsøking og sikkerhet og ingen data blir trukket ut eller brukt fra disse loggene. Loggene slettes etter et gitt intervall (normalt 4 uker). Kun administratorer av webserveren har tilgang til disse. 

HTTPS og sikker overføring

Nettstedet vårt dekkes av kryptering med HTTPS. Hvis du vil forsikre deg om at en side er kryptert, vil det i adressefeltet øverst i nettleseren vises en hengelås og/eller stå "https" i stedet for bare "http" foran adressen.

Formålet med kryptering er å sikre en trygg datakommunikasjon mellom server (nettsiden) og klient (din datamaskin). Dette inkluderer et digitalt sertifikat som skal bevise at nettstedet og dets avsender er ekte.

 

 

Aur prestegård eies og forvaltes av Stiftelsen Aur Prestegård som ble opprettet i 1984. Stiftelsens formål er å sette i stand prestegården med tun og bebyggelse og å administrere bruken av eiendommen.