Låven

. i kategorien Bygninger

Det ble startet bygging av ny låve i 1946. Det skulle bygges en heislåve som ble ansett å være den mest funksjonelle på den tiden, men den ble aldri ferdigbygget. Grunnet planer om at prestegården skulle benyttes til landbruksskole for småbrukere, ble byggingen av den nye låven stoppet under byggeprosessen midt på sommeren. Av kontraktsmessige årsaker ble låven derfor provisorisk ferdigbygget, og den skulle rives igjen om 2 år fordi det ikke ville være behov for en slik låve etter de nye planene.

Fra et referat skrevet i 1961 beklages det at det har gått 13 år uten at noe har skjedd i forhold til planene om lærerskolen. Der anføres det som en av grunner at småbrukere ikke har tid og anledning til å sitte på skolebenken.

Det ble ikke noe av planene om landbruksskole for småbrukere, og låven ble heller ikke ferdigbygget slik som opprinnelig planlagt. 

I stedet for å bli en funksjonell låve, ble det en tungvint arbeidskrevende låve, bla annet fordi områder som skulle benyttes til lagring av fôr, ble benyttet til fjøs. 

Det ble ikke avsatt midler og heller ikke bevilget penger til vedlikehold av den provisoriskbygde låven.  

Dette satte etter hvert tydelige spor, og slik den nå så ut, var det mange som ville fjerne hele låven, da den så falleferdig ut. Akershus fylke hadde gitt kr 100 000 til nedriving/brenning.

Rådsmøtet hadde museumsbestyrer Tom Bauer fra Gamle Hvam som foredragsholder i 1993. Han snakket om bevaring av uthus på en gård. 

Dette tente forsamlingen. Synet på låven snudde fra ”BRENN” til ”BEVAR” og den utvendige restaureringen ble planlagt og påbegynt.

I 1996 sto låven ferdigrestaurert, utvendig.

Skogeierne i Aurskog ga tømmer slik at en kunne legge golv i 2.etasje.

St.Hans 1999 kunne låven innvies og siden har den vært flittig brukt av nærmiljøet.

Gjenstandene som er utstilt i østre del av 2.etasje, viser redskap til bruk i gammel tømmerdrift og ellers gårdsdrift på en gammel gård, så som  hestekjøretøy både til arbeid og transport og eldre traktormodeller.  Det meste er gitt av en gårdbruker i bygda, som også var aktivt med i restaureringsarbeide.

Første etasje inneholder et rom i murstein -stall-fjøs. Her er det nå innredet en populær loppebutikk.

Ellers er denne etasje delt med en akse øst-vest. Bakre del, den som vender mot syd, var tidlig tenkt som utstillingsbåser, der lag/foreninger kunne innrede avlukker til utstilling av sine gjenstander. Dette er nå en realitet.

Privat lånekapital , BU-midler og stor dugnadsinnsats muliggjorde dette store restaureringprosjektet.

Møkkakjelleren  har betong-golv, nytt, innlagt lys og tjener som oppbevaringsplass for gammel gårdsredskap.  

Grisehuset

Skrevet av Harald . i kategorien Bygninger

Ansvaret for husene på tunet ble fordelt mellom foreningene i stiftelsen. Husflidslaget fikk ansvar for Grisehuset innvendig. I 1999 ble huset ryddet, og i løpet av 1999 og 2000 ble restaurering av taket gjennomført. Det ble oppnevnt en grisehuskomite i 2001 med leder Annie Sørli.

Skauen Husflidslag så mulighet for å bruke huset til forskjellige verksteder. Men de hadde også et stort restaureringsarbeide foran seg. I 2002 var tømmermester Per Ivar Moen på befaring og kom med forslag til tiltak. Akershus Fylkesmuseum var på befaring i 2004 og skrev en rapport med gode råd angående murerarbeide, luftfuktigheten , elektrisk anlegg og innlagt vann. Mye dugnadsarbeide er gjennomgangsmelodien på Aur også når det gjelder dette huset, men faglig hjelp er også nødvendig.

Et legat på kr 55 000 står til disposisjon for restaurering. 

I 2005 blir all gammel jord fra gjødselkjelleren fjernet. Selve restaureringsarbeidet startet senhøstes med å legge nye jernbjelker på nye lecasøyler i kjelleren for å sikre gulvet. Sørveggen som var i ferd med å rase ut, og ble sikret og reparert. Alle vindusrammene ble tatt ut, pusset, lakkert og glasset.

I 2006 begynner man å planlegge utsalg av husflidsprodukter i grisehuset alt fra sommeren av. De siste dugnadsarbeidene vasker tak og pusser og kalker murvegger og legger nytt golvet.

I 2010 ble resten av bygget er ferdig. Skillevegg er revet og nytt golv er støpt.

Bua

Skrevet av Harald . i kategorien Bygninger

Stabburet utmerker seg ved sin særegne utforming og ble oppført som kornmagasin tidlig på 1700-tallet. Bua er bygget i 3 etasjer og er fredet iht "Lov om kulturminner".

I mars 1997 ble det foretatt befaring av stabburet med Fylkeskulturkontoret, Stiftelsen og byggmester.  I korrespondansen mellom Akershus Fylkeskontor og Stiftelsen blir det gitt råd om hvordan restaurere, hvilke materialer og hvilke type maling som bør brukes og at taket bør skiftes. Byggmester har i sine kommentarer foreslått støpte stabber noe som ikke blir motsagt. For å skaffe penger til restaureringen ble det sendt en fyldig søknad til advokat Eivind Eckbos legat. Det ble avslag.

Aurskog historielag tok på seg å reparere stabber og rette opp bua i 1997. Det ble brukt ca 120 dugnadstimer til dette arbeidet.                                                   

Stabburet ble i perioden 2001 - 2007 brukt som utstillingslokale og huser Aurskog Bygdekvinnelags sommerutstillinger. Bildet er fra sommerutstilling 2002.

Det viste seg etterhvert at det var behov en mer omfattende restaurering av Bua. Spesielt ytterkledningen på sørsiden var dårlig. 
I 2006 innvilges midler fra Riksantikvarens budsjett til istandsettingen. Arbeidet ble delt i tre deler; grunnarbeid, inklusiv fundament og stabber, tak og ytterkledning.

Det ble diskusjon i styret om stabbene skulle tilbakeføres til tre eller beholdes i betong. Begge deler er likeverdige i følge Riksantikvaren. I brev fra Akershus fylkeskommune 17.01.2006 gis det dispensasjon fra fredning av Stabburet for utskifting av betongpilarer og betongplater under stabburet. Nye betongpilarer skal utformes etter kopi av de eksisterende. 

Arbeidet med fundament og stabber ble påbegynt 2006 og fullført 2007. De nye betongstabbene hviler nå støtt på støpte fundanter som ligger i hele Buas lengde (nord-sør) under hver rad med stabber.

Restaurering av tak og ytterkledning ble gjennom i perioden 2009 -  2011. 

Bygningen er dermed klar for nye utstillinger i årene som kommer.

 

Forpakterboligen

. i kategorien Bygninger

Forpakterbolig

Bygget i 1703, men midtre og vestre del kan være en ennå eldre bygning som fikk et tilbygg i østre ende i 1703. I 1727 ble huset "forsynt med bordklædning" og fikk senere et tilbygg i nordvestre hjørne. Ved en restaurering i 1929 ble det innredet melkebod og bryggerhus med bakerovn i tilbygget med nordøst, der det nå er innredet er "moderne" kjøkken. Slik huset nå fremstår er det svært lite forandret fra den gang det ble bygget. De restaureringer som er gjort i de 300 årene det har stått, har ikke vært omfattende.



Dørmotiv, forpakterbolig

Gammel panel, dører og delvis vinduer er meget gamle, og det finnes låser og dørbeslag (foto) og ovner fra 1700-tallet. Peisen på det gamle "kjøkkenet" er bragt tilbake til sin opprinnelige stand og er om vinteren i flittig bruk når det foregår noe i huset.

Presteboligen

. i kategorien Bygninger

Den fredede hovedbygningen på gården er fra 1856. Lorents Witrup Schønheyder var prest i Aurskog da bygningen sto ferdig.

I 1974/75 ble det foretatt en omfattende ombygging av huset innvendig og 4 takarker ble fjernet. Huset mistet sitt opprinnelige preg ved at blant annet inndelingen av rommene  ble endret til en stor stue/forsamlingssal.

Det foreligger 3 tegninger av 1 etasje fra 1970, 1975,1991.

 

Bygningen har huset bygdas prester frem til 1991, da ny prestebolig ble bygget i Schønheyders vei ved Nordjordet. Etter dette er hovedbygningen tatt i bruk til bl a menighetsarbeid,kulturarrangement og utleie.

Bygningen gjennomgikk betydelig restaureringsarbeid i i 2005-2006, finansiert med midlert fra Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond, samt egenkapital.

Deler av hovedbygningen leies i dag ut til Aurskog-Høland kommune og benyttes som prestekontor.