Stabburet

Husmor-rollen i en selvbergingstid er en ny utstilling på Aur. Den åpnet den 24. juni 2017 og vil være åpen i sommerhalvåret når det er aktiviteter på Aur. Med utstillingen på Stabburet ønsker vi å vise husmorens viktige rolle.I respekt og beundring for våre formødre, håper vi at gjenstander og tekst kan fortelle noe om hvordan livet på en gård var.

Husmor-rollen og arbeidet hennes var uforandret opp til ca. 1950. Da begynte det å komme hjelpemidler og økonomi til gradvise forandringer. Husmora på en stor gård var som en bedriftsleder. Hun hadde flere til å hjelpe seg, men måtte selv kunne oppgavene, og delta i arbeidet for å ha oversikt. Hennes planlegging gjennom året var viktig for gårdens trivsel. Hun måtte ta vare på råvarene når de var tilgjengelig, konservere, og sørge for at en ikke gikk tom for mat, og alltid ha noe på «VARASTYRE» Hun hadde ingen butikk hvor hun kunne kjøpe det hun manglet. Kvinnene hadde en svært viktig stilling og mange gjøremål på en gard i det gamle bondesamfunnet. Kvinnenes arbeidsdag var lang. De var «først oppe og sist i seng». Bondekvinnene har opplevd sin stilling forskjellig alt etter hva som ble produsert på garden, hvor stor den var, hvor mange mennesker de hadde ansvaret for osv. Kvinnene hadde ansvar for matforrådet, og grepet om nøkkelen til Stabburet. Når en tenker på mange mennesker som skulle føs på en gard, er det ikke rart at de hadde respekt og autoritet. Det å lage i stand mat til alle som bodde på gården, var ikke noen liten jobb. I gamle dager kunne nesten ingenting kjøpes i butikken, slik at en måtte lage alt fra bunnen av de råvarene en hadde. Alle skulle de ha det daglige brød, ikke bare én, men fire-fem ganger om dagen. Det første måltidet var ved seks tida, og det siste ved syv-åttetida om kvelden. Kjøkkenet var stedet der en lagde i stand maten og der en spiste. Det ble dermed et viktig arbeidssted for husmoren og tjenestejentene, som hadde ansvaret for å lage maten, samtidig som det var et samlingssted for alle som bodde på gården. På de fleste gårder spiste nok også tjenestefolkene sammen med bondefamilien. Bare på de aller største gårdene, med mange tjenestefolk, spiste de for seg selv. Det fantes sjølsagt ikke oppvaskmaskiner eller kjøle- og frysemuligheter i huset. Vann til oppvasken og vask forøvrig måtte bæres inn fra brønnen og varmes på en vedovn.