Historikk

Skrevet av Harald . i kategorien Historie

Aur prestegård ligger i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Aur prestegård og Aurskog kirke ligger på et høydedrag sentralt i tettstedet Aurskog i den nordlige delen av kommunen. Her har kirke og prestegård ligget helt siden middelalderen. De nåværende bygningene på gården er fra 1700-tallet og fremover. Tre av husene er formelt fredet i henhold til §15 i "Lov om kulturminner".
 
Riksantikvaren uttaler i brev til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1991) i forbindelse med fredningsvedtaket:
"De fredningsverdige bygningene som hver for seg er av stor interesse danner en svært verdifull helhet. Bygningene har stor aldersverdi og er preget av stor grad av autentisitet. Særlig er det knyttet stor interesse til forpakterboligen som var den gamle hovedbygningen fra 1703 til 1856. Til sammen formidler disse talende om prestenes boligforhold gjennom tidene. Stabburet utmerker seg ved sin særegne utforming og opprinnelse som kornmagasin".
 
Det er ingen stående bygninger fra områdets tidligste historie som kirkested, men at kirken og prestegården har ligget her i nærmere 1000 år forteller om stedets lange tradisjon som et kirkelig og kulturelt sentrum. Like syd for kirken ligger den hellige Margaretha-kilden som er fredet. Også etter reformasjonen har denne vært besøkt som hellig kilde.

Den Øvre Fredrikhaldske Kongeveivar en del av pilgrimsleden til St.Olavs skrin i Nidaros. Med start i det sentrale Tyskland gikk pilgrimene opp via Bohuslan, gjennom Høland og Aurskog - over Glomma mot Frogner kirke, der veien til slutt løp sammen med den såkalte Oldtidsveien mellom Oslo og Trondheim. Margareta-kilden ved Aurskog kirke var et viktig mål underveis.

 
AUR er et navn fra før vikingtiden. Aur betyr som kjent grus- og sandrygg, en morene. Det er sannsynlig at bygdetinget ble holdt på Aur fra eldgammel tid.
 
Det var presten Nils Gudmundsen som fikk bygget den røde hovedbygningen i 1703. Futen stor for byggingen, som også omfattet nytt fjøs. Prestene var gårdbrukere, og menigheten hadde plikt til å holde istand presteboligen og stall til et antall hester.
 
I bygdeboka for Aurskog og Blaker kan man lese endel om gården og de forskjellige brukerne. Her kan nevnes at takstenen på huset er laget ved et teglverk som presten Lars Rasch anla på Aur ca. 1757. Lars Rasch har risset inn navnene på noen av sine 12 barn på en vindusrute i Historielagets rom 2. etasje.
 
På denne tiden var gården blitt til en stor bedrift. Ca. 250 personer hørte til gården med tilliggende husmannsplasser og virksomheter. Man kan bare tenke seg det liv og den virksomhet som foregikk her i huset.
 
Dessverre forfalt selve presteboligen i disse årene. En synsforretning fra 1779 forteller at det mangler 2 vinduer i salen, gulvene er delevis råtne, 11 vindusruter knust, hvorav 5 i kjøkkenet. En kan lure pa hvordan fru sogneprest Maar, som holdt hus her på denne tiden, egentlig hadde det!
 
lmidlertid ble huset reparert, og tjente som prestebolig helt til det gule huset ble bygget i 1856.
 
Prestene sluttet etter hvert som gårdbrukere, og det røde huset gikk over til å tjene som forpakterbolig.

Margaretha-kilden

Skrevet av Harald . i kategorien Historie

Like syd for kirken ligger den hellige Margaretha-kilden som er fredet. Også etter reformasjonen har denne vært besøkt som hellig kilde. Den Øvre Fredrikhaldske Kongevei var en del av pilgrimsleden til St.Olavs skrin i Nidaros. Med start i det sentrale Tyskland gikk pilgrimene opp via Bohuslan, gjennom Høland og Aurskog - over Glomma mot Frogner kirke, der veien til slutt løp sammen med den såkalte Oldtidsveien mellom Oslo og Trondheim. Margaretha-kilden ved Aurskog kirke var et viktig mål underveis.

Det arbeides nå fra kommunens side med å få overdratt eiendomsretten over området der kilden ligger fra Opplysningsvesenets Fond.

Prestene

Skrevet av Harald . i kategorien Historie

Liste over prester i Aurskog kirke

Hans Jensen (1571 - 1615)
Peter Ernestus (1615 - 1621)
Oluf Bergersøn (1621 - 1648)
Engebret Madsen (1648 - 1661)
Christen Scanche (1661 - 1668)
Jens Bolt (1668 - 1679)
Christian Muus (1679 - 1686)
Nils Leider (1686 - 1706)
Jacob Hassing (1707 - 1731)
Ole Lange (1731 - 1750)
Johannes Cornish (1750 - 1757)
Lars Rasch *) (1757 - 1778)
Peder Maar (1778 - 1789)
Peder Dybdahl (1789 - 1792)
Johannes Bjerk (1793 - 1806)
Jens Holst (1807 - 1832)
Simen Olaus Wolff (1833 - 1840)
Lorents Witrup Schønheyder (1841 - 1878)
Jørgen Julius Schydtz (1878 - 1906)
Karinius Theodor Holm (1906 - 1912)
Bernt Marius Berg (1912 - 1925)
Gustav Gottfried Kielland (1926 - 1933)
Anton Martin S Kleppestø (1933 - 1952)
Halvdan Thun (1952 - 1958)
Kåre Hognestad (1958 - 1969)
Karl Anker Værvågen (1970 - 1979)
Peter Bjerkeseth (1979 - 1987)
Iver Anders Granerud (1987 - 2003)


*) Vi kan se spor etter presten Rasch i forpakterboligen den dag i dag; i en vindusrute i 2. etasje har han med sirlig hånd og trolig med en diamantring som redskap, risset inn navn og fødselsår på sine 5 døtre.

Husmannsplassene

Skrevet av Harald . i kategorien Historie

Historielaget har registrert og synliggjort alle husmannsplassene under Aur Prestegård på et kart som henger på svalegangen på Forpakterboligen.

I perioden 1618 til 1954 var det i alt 30 husmannsplasser under prestegården. På kartet finner en årstallet for oppstartingen av plassene og når de ble solgt fra staten til navngitte brukere. Husmannsplassen Aursmoen ble solgt til kommunen i 1860. Den første kommunale skolen i bygda ble bygget her. To plasser er nedlagt. De øvrige 27 plassene finner en igjen som drivverdige gårder og småbruk med eiere som i mange tilfeller nedstammer fra den opprinnelige bruker av plassen.

 

Navn på plassen

Etablert

Solgt

Kjøper

Aursbråten 1840 1899 Anton Olsen
Aursmoen 1680 1860 Aurskog kommune
Engen søndre 1701 1892 Olai og Theodor Engen
Engen nordre 1701 1900 Amund og Johan Engen
Fallet 1701 1943 Lars Fallet
Finholt søndre 1689 1892 Anders Andersen
Finholt nordre 1801 1954 Millian Finholt
Hagen vestre 1801 1897 Johan Hagen
Hagen østre 1790 1919 Lars P. Finholt
Haug mellom 1618 1892 Hartvig O.Ullerud
Haug søndre 1801 1923 Karl E. Bjørnstad
Haug nordre 1818 1877 Kasper Olsen
Hellerud 1849 1888 Otto Hansen
Høgfallet 1701 1777 Ukjent
Langbråtan 1840 Ukjent Nedlagt
Linnerud ( Klokkerstua) 1790 1928 Kristian P. Hagen
Lotterud 1751 1920 Olaf og Andreas Lotterud
Lysaker 1831 1920 Adolf Lysaker
Myrvold nordre 1691 1887 Halvor Myrvold
Myrvold mellom 1840 1892 Jens Amundsen (Andersen)
Myrvold søndre 1785 1928 Jakob Myrvold
Presterud 1692 1876 Ole Hansen Verket
Riser nordre 1830 1880 Ole Hansen Balterud
Riser søndre 1830 1884 Helene Halvorsdatter
Romhus østre 1701 1881 Kristian Larsen Romhus
Romhus vestre 1701 1903 Kristian Romhus
Stubberud 1844 1943 Hans Stubberud
Teien søndre 1701 1892 Magnus Olsen Dreierud
Teien nordre 1701 1893 Ole Neset og Amund Teien
Øien 1740 1898 Hans Olsen

Gården

Skrevet av Harald . i kategorien Historie

Aur prestegård ligger i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Aur prestegård og Aurskog kirke ligger på et høydedrag sentralt i tettstedet Aurskog i den nordlige delen av kommunen. Her har kirke og prestegård ligget helt siden middelalderen. De nåværende bygningene på gården er fra 1700-tallet og fremover. Tre av husene er formelt fredet i henhold til §15 i "Lov om kulturminner".
 
Riksantikvaren uttaler i brev til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1991) i forbindelse med fredningsvedtaket:
"De fredningsverdige bygningene som hver for seg er av stor interesse danner en svært verdifull helhet. Bygningene har stor aldersverdi og er preget av stor grad av autentisitet. Særlig er det knyttet stor interesse til forpakterboligen som var den gamle hovedbygningen fra 1703 til 1856. Til sammen formidler disse talende om prestenes boligforhold gjennom tidene. Stabburet utmerker seg ved sin særegne utforming og opprinnelse som kornmagasin".
 
Det er ingen stående bygninger fra områdets tidligste historie som kirkested, men at kirken og prestegården har ligget her i nærmere 1000 år forteller om stedets lange tradisjon som et kirkelig og kulturelt sentrum. Like syd for kirken ligger den hellige Margaretha-kilden som er fredet. Også etter reformasjonen har denne vært besøkt som hellig kilde.

Den Øvre Fredrikhaldske Kongeveivar en del av pilgrimsleden til St.Olavs skrin i Nidaros. Med start i det sentrale Tyskland gikk pilgrimene opp via Bohuslan, gjennom Høland og Aurskog - over Glomma mot Frogner kirke, der veien til slutt løp sammen med den såkalte Oldtidsveien mellom Oslo og Trondheim. Margareta-kilden ved Aurskog kirke var et viktig mål underveis.

 
AUR er et navn fra før vikingtiden. Aur betyr som kjent grus- og sandrygg, en morene. Det er sannsynlig at bygdetinget ble holdt på Aur fra eldgammel tid.
 
Det var presten Nils Gudmundsen som fikk bygget den røde hovedbygningen i 1703. Futen stor for byggingen, som også omfattet nytt fjøs. Prestene var gårdbrukere, og menigheten hadde plikt til å holde istand presteboligen og stall til et antall hester.
 
I bygdeboka for Aurskog og Blaker kan man lese endel om gården og de forskjellige brukerne. Her kan nevnes at takstenen på huset er laget ved et teglverk som presten Lars Rasch anla på Aur ca. 1757. Lars Rasch har risset inn navnene på noen av sine 12 barn på en vindusrute i Historielagets rom 2. etasje.
 
På denne tiden var gården blitt til en stor bedrift. Ca. 250 personer hørte til gården med tilliggende husmannsplasser og virksomheter. Man kan bare tenke seg det liv og den virksomhet som foregikk her i huset.
 
Dessverre forfalt selve presteboligen i disse årene. En synsforretning fra 1779 forteller at det mangler 2 vinduer i salen, gulvene er delevis råtne, 11 vindusruter knust, hvorav 5 i kjøkkenet. En kan lure pa hvordan fru sogneprest Maar, som holdt hus her på denne tiden, egentlig hadde det!
 
lmidlertid ble huset reparert, og tjente som prestebolig helt til det gule huset ble bygget i 1856.
 
Prestene sluttet etter hvert som gårdbrukere, og det røde huset gikk over til å tjene som forpakterbolig.